søndag 27. januar 2019

Mesterskap - en vurdering


Edit, skrevet en sensommerkveld i august 2017: 

I høst er det snart NM i quiz igjen. Denne gangen er vi regjerende mestere, en ny situasjon, og en behagelig en, jeg skal ikke legge skjul på det. Og jeg har tro på at mesterskapet blir MORO igjen på en helt annen måte, nå som det store hinderet er passert. Det ville være moro å vinne igjen nå også så klart, noe de andre lagene som har vunnet før nok vil skrive under på, men som medlem av den klubben kan vi også slappe litt av. Det blir ikke noen kasting av premier i søppelkasser etter å ha blitt slått på målstreken denne gangen, de kan legges i fryseren med de andre hvis vi skulle vinne noen. Vi får se.

Spol frem til januar 2019. Vi vant ikke det året. Det ble sølv, men vi ble klart slått av våre glimrende rivaler El Diablo en el Ojo.  Året etter, i 2018, var vi tilbake på topp igien. Hva skjer i år? Vi får se.

Det jeg i dette lille blogg-comebacket tenkte filosofere litt omkring denne gangen, var hvor høyt på rangstigen et sånt mesterskap - Norgesmesterskapet - i quiz egentlig henger?  Det blir selvsagt litt som å sammenligne epler og romaskiner, en sånn rangering blir kunstig. Men who cares - vi er ikke her for å bedrive FORSKNING heller.  Kunstig it is!

La oss starte med tankesport generelt - det er det mest naturlige, siden quiz jo er en tankesport. Den har en fysisk del aspekt også, man må faktisk skrive inn svarene sine, eller uttale dem, men den biten er minimal, den krever ikke spesielle ferdigheter.  Ikke noe mer enn å flytte brikkene i sjakk.

Hvem er beste primat?


Magnus Carlsen trenger ikke å flytte dem fortere eller mer presist enn motstanderne, når han først har bestemt seg for hvor en brikke skal.  Selv ikke i lynsjakk er dette momentet spesielt viktig, med mindre han velter brikkene og taper tid på den måten. Men han MÅ flytte dem selv. Magnus Carlsen er forresten vår fremste tankesportutøver noensinne - ingen over, ingen ved siden. Han er langt på vei Norges største sportsmann også spør du meg, idrettsutøver om du vil, kanskje gjennom alle tider. Hvem skulle gjøre ham rangen stridig sier du? Tutta? Hun har vunnet to store turneringer i golf siden hun ble profesjonell i 2001. Ikke verst, men kan du si hvilke det var og når det skjedde?  Antagelig ikke med mindre du er veldig golfinteressert. Hun har ikke så mange andre turneringsseire heller, og det er en stund siden sist tror jeg. Og hun er ikke for gammel heller, hun er (litt) eldre enn Roger Federer, og han presterer i en langt mer krevende fysisk sport, og det samme gjør Serena Williams. Hun er ikke en gang i diskusjonen, det er kun fordi hun har spilt inn mye penger.  Det er mye penger i golf, men fordi det er så ørsmå marginer så rår ofte tilfeldigheter, når alle er på et tilstrekkelig høyt nivå. Så mens du har 3 tennisspillere som har dominert fullstendig på herresiden de siste 10 år (minst), har du knapt noen etter Tiger Woods som har gjort noe tilsvarende i golf. De beste golferne er utrolig flinke, men det er MANGE av dem. Om 30 år er Keegan Bradley, Jason Dufner, Martin Kaymer, Shaun Michel, David Toms, alle Major-vinnere i golf på 2000-tallet, nesten som fotnoter i golfhistorien. Hvor mange av de der hadde du hørt om forresten? Jeg kjente til to av dem, og jeg er faktisk litt interessert i golf.  Det er en meget behagelig sport å ha stående på en sen helgekveld, mens spillerne langsomt beveger seg mot mål, eller 18. hull, som det også heter. Mye av grunnen til sportens popularitet, og dermed pengemengde, tror jeg skyldes at det er forholdsvis enkelt å utøve den, for hvermannsen, bare man har penger nok til utstyr og medlemskap. Og så er det dette med handicap, som kan gi en illusjon av at man er veldig god. Det høres bra ut med et ensifret handicap, som om man bare er 8-9 slag bak de beste i verden på en enkelt golfrunde. Det høres mye bedre ut enn at man er to timer bak de beste maratonløperne i verden, men det er jo bare tull. Donald Trump har angivelig et handicap på 2.8, men har du sett ham, eller? Mannen er 60% fett. Minst. Og dessuten kjent som en notorisk juksemaker på golfbanen, som på alle andre områder han involverer seg i. Men si at han reelt sett har 9 handicap da. Han kan likevel ikke komme i nærheten av noen av de tusen beste golferne i verden. Never. 

Bøylegolf


Grunnen til at jeg mener Magnus prestasjoner rager så høyt er hovedsakelig den enorme ekslusiviteten det er å være verdensmester i klassisk sjakk. Magnus er den 16. ubestridte verdensmester i langsjakk. Det har altså bare vært femten før ham, og de har arrangert mesterskapet i 140 år. De delte ut 17 individuelle gullmedaljer bare på herresiden i VM i svømming i 2017, i tillegg til 5(!) stafetter. Bare for herrer.  I tillegg kommer utendørssvømmingen, med noen VM-titler der også, og så har vi VM i kortbane(!). Det mangler bare at de også arrangerte innendørs og utendørs VM på de samme distansene, i ulike bassenglengder. Med litt kreativitet kan man dele ut over 100 VM-titler i året, bare på herresiden.  I boksing har det vært mange, mange hundre verdensmestere opp gjennom tidene. Kanskje tusener, hvis man regner sammen de 4-5 forbundene som hver hegner om sin "eksklusive" VM-tittel. Det er litt som i Dire Straits-sangen: Two men say they're Jesus. One of them must be wrong.  Til sammenligning er også fotball ganske eksklusivt, det kåres noen og tyve hvert fjerde år. Men det er likevel 5-6 per år i snitt. Klassisk sjakk, én i snitt hvert 10. år. Det er eksklusivt, det. I tillegg har det nå kommet til VM-titler i hurtigsjakk og lynsjakk, og et uoffisielt ett i Fischer-sjakk/960-sjakk, men det er likevel temmelig få, i forhold til svømming. Svømming er egentlig helt på trynet, en ting er å konkurrere over ulike distanser, men hvem bryr seg om hvem som er best til å svømme i den fjerde mest effektive stilarten?  Det er tåpelig. Derfor er ikke Michael Phelps prestasjoner for meg så imponerende som det kan virke som. Joda, det er imponerende å være så dominerende som han har vært, men han har hatt temmelig mange flere medaljesjanser enn de fleste andre olympiske idrettsutøvere. Ta bryting. De gutta trener og trener i fire år mellom hvert OL, og så kommer de dit, og hvis de ryker på ett tap, vipps, så er de ute. Fire år til neste gang. See ya! I tillegg er det ikke alltid nok å være best i hjemlandet en gang, hvis forbundet finner ut at de skal sende en annen utøver, og kvoten er ofte bare en utøver per vektklasse. Det har jo skjedd i Norge det, i tae-kwon do for eksempel. Da Trude Gundersen tok sølv i OL i år 2000, så var hun ikke kvalifisert. Den plassen var det Nina Solheim som hadde sørget for. Men hun ble vraket av treneren, som mente hun ikke var mentalt sterk nok til å lykkes i OL, og derfor sendte Gundersen i stedet. Det er vanskelig å argumentere med den avgjørelsen med tanke på resultatet, men hvordan ville du selv reagert på det, hvis dette var et av dine store mål som utøver?  Solheim fikk sjansen åtte år senere, og tok sølv da, så alt i orden, hm? Nei. Da har trenere alt for mye makt, spør du meg. Hvorfor var ikke Petter Northug med i OL i 2006? På grunn av en idiot som meg bekjent fortsatt ikke har innrømmet å ha gjort en feil med denne avgjørelsen. Nuvel, det var en aldri så liten digresjon.

Ny øvelse: 100 meter rygg på landbane


Så, av tankesporter rangerer jeg sjakk som nummer 1. Så kan man jo også rangere de ulike mesterskapene innen hver sport: VM er selvsagt på topp i sjakk. I langsjakk. Men det finnes også et EM, som ikke er spesielt prestisjetungt, fordi de beste ikke stiller opp der. Men det kan snu seg, hvis en eller flere av dem finner ut at de vil prøve å vinne den tittelen. Sånn var det med litt OL i tennis, og først da NBA-stjernene fant ut at de villle delta i OL også i 1992, økte oppmerksomheten og prestisjen enormt. NM i sjakk har jeg inntrykk av er temmelig viktig, selv om Magnus ikke stiller. Så har vi sjakk-OL. For lag, svært viktig. Men de deler også ut individuelle gull, for hvert bord, som er litt mer dodgy. Altså, et lag har en antatt sterkeste spiller, så han spiller på førstebord, og den nest sterkeste på andrebord og så videre. Så han på fjerdebord, som altså er den antatt svakeste på hvert lag, han kan vinne OL-gull i sjakk, uten at de andre på laget hans gjør det, hvis han bare møter overkommerlig nok motstand. Det er litt tøvete. 

Vi har også VM i hurtigsjakk og lynsjakk. Der stiller alle de beste opp, så prestisjen er tung, og mye av det er takket være Magnus Carlsen, som ikke bare stiller opp, men gjør det som en uthungret ulv som ønsker å vinne ALT! Kanskje omtrent lik eller til og med litt mer enn de tidligere sjakk-verdensmesterne som vant VM i perioden hvor det ble avgjort med cup-turneringer, da det var splittelse i sjakkverdenen. Og Magnus vil ha tilbake disse tilstandene, litt uvisst hvorfor, siden de er sterkt preget av tilfeldigheter og dagsform. Du må være god for å vinne så klart, men med bare to partier i hver match, kan du ikke gjøre store feilen før du er ute. Ett trekk under pari, og du er ute, i verste fall. 

Hvor er de norske frimerkene?


Jeg ble forresten Olympisk mester i quiz på denne måten, i en ren cupturnering, hvor ørsmå marginer og tilfeldigheter ble avgjørende. Det var flere ganger på hengende håret at jeg ikke ble slått ut, men den kvelden var Fru Fortuna på min side, og jeg vant. Flaks, men ikke bare flaks, du må ha litt kunnskap i bånn også, når folk som Kevin Ashman er en av motstanderne i finalen. En god del faktisk, men det mesterskapet skal jeg kanskje skrive mer om i en senere bloggpost. 

Så hva er tankesport nummer to etter sjakk? Det vil variere fra land til land. I Japan er det kanskje Go eller Shogi, mens i Thailand og Nigeria er det kanskje engelske Scrabble(!), som er noe av en nasjonaltankesport der. Her hjemme vil jeg utpeke Bridge som nummer 2.  Kortspill, en del tilfeldigheter javisst, men mye dyktighet og ferdigheter også. Og Norge har også hevdet seg der, i det mest prestisjefylte Bridge-mesterskapet av dem alle, Bermuda Bowl, som vi vant i 2007. Konkurransen er knallhard, det er STORT i land som Italia og USA, og det er mye penger i sporten, og de beste er helprofesjonelle spillere. Men penger i seg selv er ikke et annet enn et tegn på at mange driver med noe, det betyr ikke nødvendigvis at det krever spesielle ferdigheter. Men bridge krever ferdigheter. 

En Z til, takk!
Mini-Quiz: hvilket språk benytter dette Scrabble-settet?


Tankesport nummer tre i Norge? Der vil jeg faktisk plassere quiz. Hvor kult ville det ikke være å vinne VM i quiz - og med det være den som (presumptivt) vet mest på planeten? Det er nesten nok til å plassere det foran bridge, men inntil videre lar jeg quiz meget respektfullt være en god nummer 3. Men ja, quiz som kunnskapssport, stiller der. Poker, sier du? Poker er, med respekt å melde, ikke bare tull, men et stykke bak quiz etter min mening. Og grunnen til det er hvor mye tilfeldigheter betyr. Det er ferdigheter i poker, ingen tvil om det. Men disse ferdighetene, sannsynlighetsregningen involvert og en del grunnleggende kunnskap om hva som lønner seg, er relativt enkelt å tilegne seg, at det ikke kan være en avgjørende faktor. Så da koker det ned til bløffeferdigheter, evnen til å lese motstandere og samtidig skjule sine egne "tells" - tegn som hjelper motstanderen til å gjette hva du sitter med. Og disse ferdighetene er så diffuse at flaks utvilsomt blir en faktor før eller siden. Hvor mange pokerspillere har du hørt om? Neppe mange. De deler ut flere titalls (over 70 i 2017) såkalte World Series of Poker bracelets, metallarmbånd som signalisere at man har vunnet en offisiell turnering. Og hvis du går på lista over vinnere, ser du fort at de 74 armbåndene utdelt i 2017 gikk til 72 forskjellige personer. Det var altså bare 2 som maktet å vinne to turneringer, i et gitt år. Selv i golf er det høyere uttelling for de aller beste.  Det betyr ikke at hvem som helst kan ta opp poker, trene et halvt år, og så vinne en slik main event, men .... jo, det betyr faktisk det. Det er fullt ut mulig. Det betyr ikke at det er enkelt, mye spilling og tilegnet erfaring kreves. og stort skjer ikke dette, men det er mulig. Det er ikke mulig i sjakk eller bridge, og det skal mye mer til for at det skal kunne skje i quiz eller Scrabble.  Disse disiplinene krever langt, langt mer av deltagerne.  Jeg vil rangere poker foran VM i Monopol og Stein-saks-papir, men særlig lenger strekker det seg ikke. Mye av årsaken til at poker har blitt så populært, er nettopp det at det er mulig for nesten hvem som helst som dedikerer seg, å nå langt på kort tid. I tillegg til de enorme summene penger som er involvert, så klart.


Eksempel på sport det er mulig å bli god i raskt: Elefantgolf. 


Det er tilfeldigheter i quiz også. I lag-NM 2017 ble vi klart slått av El Diablo en el Ojo. I 2018 vant vi (nesten) like klart. Det var de samme lagkonstellasjonene som stilte begge årene, så da blir det litt tilfeldigheter og at spørsmålssettene passet noen bedre fra det ene året til det andre. I forhold til Diablo hadde vi en fremgang på 15 poeng fra det 2017 til 2018, mens de hadde en like stor tilbakegang. Eller? Rent poengmessig, altså egen totalscore fra 2017 til 2018 hadde de en tilbakegang på hele 25 poeng, mens vi bare tapte 10 poeng. 106-81 mot 98-88.  Det tilsier at det var et par hakk tøffere i 2018, og at det denne gangen passet oss best, men de siste årenes resultater tilsier like mye at det godt kan være de som slår oss med 10 poeng eller mer til høsten, som omvendt. Men vi kan også begge bli slått av Tryggve Grans skiskole, som var omtrent like dominerende i 2015 som våre to lag har vært de siste tre årene. Og det året var det ingen av oss som tok sølv, det gjorde Nerder av Stål, som også helt klart er med i tetdiskusjonen i 2019.  Det finnes også et par andre gode lag i denne diskusjonen, men det ville være en gedigen overraskelse, om et helt ukjent lag skulle dukke opp og banke alle disse i et lag-NM. Som regel er det for folk som ikke har deltatt på dette nivået før, en reality-check av format; selv om man skulle ha dominert sin hjemlige pubquiz i en årrekke, risikerer man å havne 50(!) poeng bak i lag-NM. Det er tøffe tak.




Jeg var nylig og quizzet på en lokal Oslo-pub jeg ikke hadde deltatt på før, med Eskil Åsmul, som var på Lille Planet i 2013, da vi tok bronse i NM. Han har også gull og sølv fra NM i Scrabble, og er således en svært allsidig tankesport-utøver, og jeg har tro på at han kunne gjort det skarpt også i poker-mesterskap om han hadde satset på det, og i Backgammon. Nuvel, han påpekte at jeg var svært opptatt av prosess, i forbindelse med lagquiz. Det stemmer nok, og det henger sammen med at det å kunne ta gode avgjørelser, uten å la seg villede for mye av egne preferanser basert på følelser. Men i stedet bruke resonnering og logikk i de tilfeller man er usikker på hvilket av flere mulige svaralternativ man skal gå for.

Betydningen av god prosess


Jeg vil også med litt fynd kunne hevde at det har vært en viss suksess forbundet med dette fokuset, særlig de siste par årene. En del tilfeldigheter også selvsagt, men det kan i alle fall ikke skade å ha en saklig og god prosess i bånn. Å kunne tone flagg i forhold til et alternativt svarforslag fremfor sitt eget, foretrukne.  Jeg har flere ganger også opplevd å ha gitt meg - med hell - i den forstand at mitt svar jo var galt og det vi valgte riktig, og så få oppleve utsagn av typen "der ser du!" - helt uten hensyn til at jeg faktisk valgte å oppgi mitt gale svarforslag til fordel for det riktige, selv om jeg langt fra var overbevist. Det faktum at jeg da ikke ødela noe ved å insistere på mitt gale svar, jeg vil ha kred for det, ikke kritikk. Jeg har gjort det motsatte også, selvsagt, insistert på det som har vist seg å være et galt svar, og tatt støyten for dette. Men det å kunne gi seg når man ikke er helt sikker, fordi det er nok bevisbyrde som taler i mot ens egne preferanser, det er også en styrke som ikke bør undervurderes. Det å kunne problematisere egne - og andres - svarforslag, både for og i mot, det er en del av det jeg mener er god lagprosess. Og jeg tror man trenger det, for å kunne vinne i konkurranser med små marginer.

EM-vinnere 2018
                                                                     foto: Toril Opsahl



















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar