Cruise a la Lumpur
Så hvordan er livet på elvecruisebåter for tiden? De som ikke har lurt på det, kan scrolle videre, move along move along, nothing to see here!
Om bord er det meg, Aldona, Ole Martin, Toril - samt lugne hundre-og-seksti-tre pensjonister hvorav flere hadde bestefedre buldret rundt mens Halvdan Svarte gikk i kortbukser.
Snittalderen er, med andre ord, høy. Som Toril ordla det, vi kan ta denne ferga hvert år i gode tretti år til, og likevel ikke være på samme alder som mange av de andre er i dag. Ungdomscruise, kalter’em det!
Neida, de gjorde ikke det, og de plager oss ikke, eldregarden. Og båten er befriende fri for skrikerunger, festglade tenåringer og hattifnatter. Kortesjen av gråhårede derimot, består av flere elementer danseglade, eller, de liker vel best å SE på to-tre andre med bedre balanse enn dem, sprelle av gårde.
Ute på tur er de også i ganske så godt hold, det er for det meste nedoverbakkene som volder dem mest problemer, og hvor marsjfarten synker til litt under dovendyr på vei nedover trestamme. Og de er også mye mer utholdne enn oss klokkemessig, og loungen med dansegulv er fremdeles full av grått hår og spaserstokker, når vi andre fire må kaste inn håndkleet og tørne inn.
Lugarene er staselige. Vi har inntatt på øvre dekk, som har fransk balkong og utsikt, samt kort vei til soldekket, med trapp rett utenfor døra. På soldekket er det en liten plaskedam, mulig jacuzzi, men hittil (dag 5) har jeg ennå ikke sett noen benytte seg av den. Kanskje jeg skal bli den første, senere i kveld.
Men lugarene, ja, romslige, 16 kvadrat, dobbeltseng, fri minibar som fylles opp daglig, Nespressomaskin, og …. Telefon. Vel, den går vel til resepsjon eller noe, men det har vi ikke trengt til nå. Ah, det er også en 55 tommers TV her, montert på veggen rett foran sengen, og den har CNN, BBC, Eurosport og what not. Fox News, faktisk.
Badet er supert, imponerende funksjonelt, med hele indre del satt av til dusj, som er romslig og svært bra. Det er både takdusj og vanlig, helt utmerket. Og så er det rikelig med både skap og skuffeplass, og ikke minst en skrivebordsplass, hvor jeg sitter og skriver dette nå, samtidig som jeg stirrer olmt på meg selv i det digre speilet rett foran meg. Dette i tillegg til helfigurspeilet ved utgangsdøra.
Men altså, alt i alt en super lugar, med svært god housekeeping også. Når vi går til frokost, er rommet ferdigstilt når vi er tilbake.
Lugarene på dekk 2 (vi er altså på dekk 3) er likedanne, mens de på dekk 1 ikke har fransk balkong, ei heller vinduer som kan åpnes, tror jeg. Våre kan dras langt opp, og vi har klimaanlegg, og nok plass til en yogamatte. Det eneste man kunne oppgradert dette med, måtte være privat balkong. Vi har passert andre elvebåter som er utstyrt med slike, og det hadde sikkert vært stas, men dette er slett ikke verst, altså. Suitene her har også balkong, men de kosta flesk!
Til lunsj er det en buffet for appetizers og annet man vil ha til forrett, som brød og salat, samt igjen tre hovedretter å velge mellom. Maten er veldig god, vi ruller fra bordet tre ganger daglig. Frokosten også, som er mer normal hotell-variant, med eggs made to order i tillegg (omelett, kokt, stekt eller porsjert). Tipptopp.
Dette er all inclusive, så det blir en del alkohol. De har bare en pils-variant, men i tillegg flere hveteøl, og så klart vin, prosecco og andre musserende, cocktails, brennevin, likører og i det hele tatt. Jeg fikk til og med prøvd den lokale Moseldal-spesialiteten, Rüdesheimer kaffee, som består av kaffe, krem og brandy som heter Asbach uralt. Alt for mye alkoholmengde for min smak, men nå har jeg prøvd den.
Vi har ekskursjonspakka, og i dag er vi i Cochem, så blir artig å se hva vi skal se og besøke i dag. Tidligere har vi vært på vinsmakingsrundtur med gamle VW folkevognsbusser, som var stas. Jeg liker de bussene så godt at vi hjemme har kopper formet som dem, så muligheten til å humpe rundt i et par av de ekste (jeg prøvde to forskjellige) var vel mottatt.
For øvrig ligger det en slik en ute på finn nå mens jeg skriver dette. 481 000 må du ut med, for å bli den lykkelige eier av en slik, med hele 39 hestekrefter.
Men de kom seg opp langs de bratte åsene på veiene mellom vinrankene som ligger tett i tett langs hele Mosel.
Du aner ikke hvor bratte disse vinmarkene er før du ser dem. Det er som om de fant ut at unnarennet i Holmenkollen, jo, det må da være utmerket for dyrking av vinranker. Visstnok finnes det spesialmaskiner som kan traversere disse bratte skråningene, men innhøstingen foregår for det meste for hånd.
